Zaporogkosakker skriver brev til den tyrksike sultan. En historie om min barndom

I dette blogginnlegget vil jeg fokusere på et motiv som har fascinert meg siden jeg var en liten rakker. Jeg kan huske at det hang over peisen i huset til min bestemor og bestefar i Ørsta. Et stort bilde som jeg egentlig aldri forsto hvorfor var der, men der hang det. Det er mye jeg kan fortelle om min bestefar og de flotte menneskene som bor i Ørsta, men en ting jeg har lagt merke til er den dragningen og interessen som ligger der mot Øst-Europa. Og jeg tror jeg kanskje har fått min interesse og dragning til denne delen av Europa fra dem. I senere blogginnlegg vil dette komme fram ytterligere. Mye av denne interessen kan en kanskje sammenfatte i dette bilde som jeg så for første gang over peisen hos mine besteforeldre, senere har jeg sett det i flere forbindelser, men jeg vil alltid huske hvor jeg så det først.

Verdens morsomste vits blir nedskrevet. "Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan", Olje på lerret, 1880-1891, Ilja Repin.

Din tyrkiske Satan!
Maleriet henger opprinnelig i St. Petersburg på Det russiske museum, har tittelen Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan og er malt av den ukrainsk-russiske kunstneren Ilja Repin (1844-1930). Det er en lystig gjeng av svette-slitne-krigsherjede kosakker som motivet avbilder og det er ikke en vits de ler av, men heller den livlige formulering i brevet til sultan Mehmed IV av Det ottomanske riket. Kosakkene, en gjeng rebeller som for første gang blir nevnt i kilder fra 1300-tallet, stammet opprinnelig fra et område som strekker seg over Ukraina, Russland, Hviterussland og Polen. De var utover middelalderen en betegnelse for tidligere livegne bønder som rømte fra sine gårdeiere for å drive et alternativt nomadeliv på steppene. Forbindelsen til de lovløse cowboyene i den ville vesten er nokså lik fordi, som cowboyene ble de sett på som eventyrere eller som rebeller (faktisk kommer ordet kosakk fra det tyrkisk og betyr bla. eventyrer). Det er imidlertid en hendelse på 1600-tallet dette motivet gjengir. Zaporogkosakkene, som var kosakker tilknyttet området rundt Dnepr og byen Zaporizizjia, har nettopp vært i flere kamper med tyrkerne og skriver et svar til sultanens krav om å legge ned våpene og slutte set til det ottomanske riket. Kosakkene, i tydelig kamprus og annen rus, svarer med et brev som innledes slik: 'Zaporogkosakkene til den tyrkiske sultan.'Det som følger er ikke så offisielt:

"Din tyrkiske Satan! Den forbannede Djevelens bror og kamerat, Lucifers sekretær! Hva slags helvetesridder er vel Du, som ikke en gang kan drepe et pinnsvin med Din nakne rumpe? Din hær sluker hva Djevelen spyr ut. Du er ikke verdt å ha kristne folk under Deg. Vi frykter ikke Din hær, og til lands og til sjøs skla vi slåss mot deg. Knull Din mor! Du, Den babylonske kjøkkengutt, makedonske tønnebinder, brygger fra Jerusalem, gjetergutt fra Alexandria, Store og Lille Egypts svinegjeter, armenske galte, tatarske sauebukk, skurk fra Podolia, Kamenats bøddel, verdens og underjordens dumrian, dertil en dåre framfor Gud, Djevelens avkom, sendraget i vår kuk, svinetryne, hesterumpe, rødhårete hund, udøpte skalle, knull Din mor!

Slik svarer kosakkene Deg, Din usling. Du kommer ikke en gang til å få vokte kristne svin. Nå må vi avslutte. Vi vet ikke hvilken dato det er ettersom vi ikke har noen kalender. Månen er på himmelen, året i boken, og det er samme dag hos oss som hos dere. Derfor: kyss vår rass!"

Et fræskt svar fra disse nomadene, altså til en sultan som antagelig satt i sitt palass i Istanbul og nøt piker, vin og sang når budbringeren løp inn med beskjeden. Jeg ville ikke vært den stakkaren som rakte over den beskjeden, for å si det sånn. Forhistorien her er at området rundt Ukraina og spesielt Dnepr var på 1600-tallet i konflikt, ikke bare med ottomanerne, men det var også en intern konflikt med gårdeiere og øvrighet. Kosakkene, med sin mer frie livsstil stilte seg i opposisjon mot dette. Men det varte ikke lenge før også de ble tatt med i folden.

Uavhengighetskamp
I følge Wikipedia ble Ilja Repin en gang invitert på en fest hvorpå partyverten og vennen hans, historikeren Dmytro Yavornytsky, leste opp ett brev som han hadde fått fra en amatøretnograf. Brevet var en kopi av det originale brevet som kosakkene skrev til sultanen. Under latteren og hyggen fikk antagelig Repin en stor inspirasjon, for resultatet av denne opplesningen var nettopp dette motivet som antagelig er en av hans mer kjente motiver. Repins motivvalg viser klare nasjonalromantiske perspektiver. De ukrainskrussiske kosakkene som kjemper mot en av verdens store krigsmaskiner på den tiden (og holder stand) gir et overveldende inntrykk. Men motivet må også bli satt i en mer kontemporær sammenheng. Bare noen år før motivet sto ferdig utspant Krimkrigen seg i dette området. Kort fortalt var dette en krig som ble utkjempet mellom Tsar-Russland på den ene siden og Tyrkia, Storbritannia, Frankrike og Sardinia på den andre siden. For vanlige dødelige er nok denne krigen kjent for virksomheten til Florence Nightingale og den tidlige utviklingen av sykepleierfaget. For Ilja Repin derimot var det nok ikke frøken Nightingale han tenkte på da han tenke tilbake til sin barndom, for han vokste opp under denne krigen ikke langt fra kamphandlingene. På mange måter er dette motivet en kommentar, ikke bare til en viktig hendelse i Russlands og Ukrainas historie på 1600-tallet, men også til Repins samtid. Det kan være på sin plass å stille spørsmålet om Repin hadde seperatistiske motiver da han brukte kosakker, som jo sto i opposisjon til russerne, i sitt motiv. Tok han et subtilt standpunkt til forholdet mellom Ukraina og Russland (Ukraina var på den tiden en del av Russland)?

Dette var selvfølgelig ikke noen tanker jeg tenkte på når jeg var en liten 'rolling' som lå på stuegulvet å kikket opp på dette motivet i stua til min bestemor og bestefar i Ørsta på 90-tallet. Jeg kunne dagdrømme mye om personene i dette motivet og jeg ble sugd inn i fantasien om hva disse folkene nettopp har vært igjennom og hva de skrev til den tyrkiske sultanen. Min bestefar hjalp jo på denne fantasien ved å fortelle om dette motivet. Hele tiden sa han at de må ha hatt det gøy der de sto rundt og kom med sine vanvittige bemerkninger. Og nettopp ordet vanvittig er kanskje essensielt i motivets sammenheng. Fordi, kosakkene hadde jo alle odds mot seg i sin konflikt mot tyrkerne.

Min onkel ville at jeg skulle få den kopien som bestefar hadde hengene over peisen og den dag i dag har jeg det hengende på min egen vegg.