Den frøkne Fridtjov, en massiv statue midt i Sognefjorden

Sognefjorden er vel kanskje den fjorden i Norge som sitter dypest i den norske sjela (selv om man kan diskutere om ikke Sognefjorden konkurrerer med Hardangerfjorden på dette punktet). Det er en fjord som har mange armer inn til små tettsteder i tillegg til en heller malplassert statue av en viking. Dette blogginnlegget vil fokusere på bakgrunnen for denne statuen og opprettelsen av en slik statue på et sted som er tilsynelatende merkelig, men som i sannhet er nokså ærlig og nærmest sjarmerende. Selvfølgelig kan en spinne det helt rundt å se på dette som et nasjonalistisk inngrep i den norske naturen. Uansett, statuen står der den dag i dag, og den har vært omdiskutert opp gjennom. Men til forhistorien, hvem var nå denne Fritjov den frøkne?

Sognefjorden sett fra foten av Vikafjellet (Vik i mellomgrunnen).
Hvem ville vel ikke bo her? Foto: D.V.

Fridtjov den... frøkne? Ja, så sannelig!
Som veldig mange vikinger var Fridtjov, som tilnavnet tilsier, modig. Samtidig, som veldig mange navngitte vikinger, kan en ikke bevise for at han eksisterte. Mye av sagalitteraturen stammer fra en muntlig tradisjon som strekker seg tilbake til vikingtiden, i høymiddelalderen ble mange av disse fortellingene samlet og skrevet. ned. Senere bestilte konger også sagaer om seg selv, eks. Sverres saga og Håkon Håkonssons saga. På 1800-tallet regnet man med at disse sagaene var virkelighetstro og at de viste en historie som faktisk hadde skjedd. I dag er historikere mer skeptiske til en slik tilnærming og man heller mer mot at sagaene hadde en lignende funksjon som ridderfortellinger hadde nedover på kontinentet. Altså, de skulle være moralske pekepinner for leserne og de som var til stede når disse fortellingene ble fortalt. I tillegg hadde (og har) sagaene en stor underholdningsverdi. Selvfølgelig er det variasjoner også her, noen sagatekster har mer sannhetsgehalt enn andre, eksempelvis fikk sagaskriveren Sturla Tordsson i oppdrag å skrive sagaen om Håkon Håkonsson like etter Håkonssons død. Uansett om en saga formidler historien eller ikke så har de hatt innvirkning på samfunnet, ikke minst kan en se det igjen i Sognefjorden som viser en hyllest til fortellingen om Fritjov den Frøkne. I det følgende kommer et sammendrag av denne sagaen.

Fridtjov den frøkne var sønnen av stormannen Torstein på gården Framnes i Sognefjorden. På den andre siden av fjorden holdt kong Bele til, han hadde to sønner og en datter. Torstein og kong Bele var gode venner, men en dag dør kong Bele i sotteseng. Sønnene tar over makten og et samkongedømme blir opprettet. Torstein dør og Fridtjov arver Torsteins plikter og gården Framnes. Fridtjov er forelsket i søsteren til de nye kongene, Ingebjørg, og siden han er dyktig i det meste han gjør skaper det stor misunnelse fra kongene. En dag ber Fridtjov kongene om å få gifte seg med Ingebjørg, hvorpå kongene svarer nei. Fra den dagen bryter Fridtjov båndet med kongene, og holder seg på sin side av fjorden.

Beles Gravhaug, Thomas Fearnley, 1839.  

På Ringerike er det en annen konge, kong Ring, som får høre om denne tvisten og øyner en mulighet om å utvide sitt skattland. Han sender et bud til de to kongene i Sognefjorden om å enten betale skatt til ham eller møte ham i krig. Brødrene sender bud til Fridtjov om samle sammen hærfolkene, noe Fridtjov unnlater. Kongene reiser og møter kong Ring ved Jæren. Horden til kong Ring var for stor og forlik ble inngått. Premissene var at Ring vil gifte seg med Ingebjørg i tillegg til at han ville ha 1/3-del av deres midler.

I mellomtiden hadde Fridtjov sammen med 8 andre inntatt Baldershagen på kongsgården til brødrene for "å ha det gøy" med Ingebjørg og de andre møyene. Ingebjørg og Fridtjov inngikk en forlovelse og han reiste tilbake til Framnes før brødrene kom tilbake.

Som en straff for at Fridtjov ikke ville bistå med folk til hærferden, spekulerte de ut en plan om at Fridtjov måtte samle inn skatt fra Orknøyene. Skatten hadde ikke blitt samlet inn siden Torstein døde. Han gjorde det mot at alt han eide måtte forbli der det var uten ødeleggelser. Dette ble de enige om. Men så fort som Fridtjov seilte brant mennene til kongene ned gården Framnes og kongene ba noen seidkjerringer om å kaste en forbannelse over Fridtjov og hans menn. De gjorde slik at Fridtjov ville oppleve en ugjestmild overfart til Orknøyene. En storm som viste seg å bli lagd av en hval med to trollkjerringer sittende på ryggen skulle stoppe toktet, og de lyktes nesten. Fridtjov berget livet, men fire mann fra sitt mannskap falt over bord og druknet.

Udsigt fra Framnæs til Balestrand (Sognefjorden), Bernt Lund, 1871.

I mellomtiden hadde kong Ring giftet seg med Ingebjørg i Sogn, og etter giftermålet reiste de tilbake til Ringerike. Fridtjov ble tatt vel imot på Orknøyene. Jarlen og Torstein hadde lenge vært venner og jarlen ønsket å opprettholde vennskapet. Fridtjof overvintret på Orknøyene og reiste tilbake til Norge året etter. Da han var kommet tilbake så han at gården var nedbrent, han og mennene bestemte seg for å besøke kongene på den andre siden av fjorden og gi dem skatten. Når Fridtjov kom til kongsgården så han at kona til den ene kongen hadde ringen han hadde gitt til Ingebjørg under forlovelsen. Konklusjonen var enkel, Ingebjørg var ikke å se. Det kom til håndgemeng og kongsgården brant ned. Etter dette bestemte Fridtjov seg for å gå i viking. Kongene tok da i besittelse Fridtjovs eiendommer.

Etter tre vintre vender Fridtjov tilbake til Norge og han oppsøker kong Ring på Ringerike. Fridtjov er utkledd som en gammel mann og kong Ring blir fort fascinert av mannen. Etterhvert viser det seg at kong Ring allerede vet hvem Fridtjov er til tross for hans utkledning, og siden Fridtjov har vært en god gjest samt bidratt til mye i kongens selskap vil Ring gi ham kongsnavn. Kong Ring ligger for døden og ser at Fridtjov den frøkne er en mann som fortjener mye, han gir derfor Fridtjov tillatelse til å gifte seg med sin kone, Ingebjørg. Fridtjov sier at han gjerne tar imot dette tilbudet, men han vil ikke bli konge over Ringerike, han kan derimot gjerne bli jarl i stedet og fungere som forstander for Ringerike inntil Rings sønner blir myndige nok til å ta over styret. Dette blir fastsatt.

Kongene i Sogn får disse tidender og samler sammen en hær for å drepe Fridtjov en gang for alle. Fridtjov samler sin hær og møter dem. I slaget greier Fridtjov å slå i hjel den ene kongen og han løfter opp fredsskjoldet for å gi den andre kongen et valg om å dø eller bli herse over Sogn (gi skatt til Fridtjov). Kongen underkaster seg Fridtjov og Fridtjov tar kongsnavn over Sogn, senere blir også Hordaland underlagt Fridtjovs styre. Når sønnene til kong Ring blir myndige overlater han styret av Ringerike til dem.

Keiseren og fjorden
På 1800-tallet begynte nasjonalstatene å vokse fram i Europa. De gamle kongedømmene hvor kongen var øverste autoritet med Guds nåde måtte vike vei for at monarken satt med folkets nåde. Igjennom revolusjoner og krigføringer samlet Otto von Bismark de tyske småstatene under keiser Wilhelm av Prøysen i 1871.

Nasjonalromantikken sørget for et bakteppe som skulle legalisere disse konsolideringene i Europa. Man begynte å søke tilbake til historien og inspirasjonen falt fort på de gamle storrikene. Mange søkte inspirasjon til det gamle Germania, området nord for Romerriket. Romerne greide aldri å trenge i gjennom dette området og dette gav resonans i 1800-talls mentaliteten for mange europeere, særlig i Nord-Europa.

Norge var en del av dette germanske området og Keiser Wilhelm 2 var ofte i Norge på sightseeing. Han falt spesielt for Sognefjorden og han elsket sagaen om Fridtjov den frøkne. Resultatet ble en symbiotisk kjærlighetserklæring med en tysk vri. Han donerte en 10 1/2 meter høy statue av Fridtjov den frøkne til Vangsnes i Sognefjorden i 1913. Den kom i 12 deler fra støperiet i Hamburg og ble satt sammen i Vangsnes. Statuen skulle stå på en sokkel som var 12 meter høy, som ble skippet fra Bergen.

Keiser Wilhelm 2. av Det tyske riket. Foto: Russell & Sons ca. 1890.
Sjekk den barten!

På avdukingen var det et sted mellom 5000-10 000 tilskuere i en bygd som til vanlig huset 283 sjeler! Samtidig var keiseren selv til stede sammen med kong Haakon 7. og den tidligere statsministeren Christian Mikkelsen. Året etter er som viten kjent starten på 1. verdenskrig og fire år senere måtte den samme keiseren abdisere. Likevel kan en den dag i dag se noe av hans ettermæle i Sognefjorden.

Fridtjov den frøkne i Vangsnes i Sogn og Fjordane.
Forfatteren står i forgrunnen som gir dimensjonen. Foto: Tove Velle

Ett interessant etterskrift ang. tiden rundt 2. verdenskrig i Norge: I 1933 stevnet krysseren Deutschland inn Sognefjorden og mannskapet la ned en blomsterkrans ved foten av statuen formet som et hakekors. Dette ble rapportert til lokalavisen Sogningen som trykket det i utgaven som lå for salg 30. mai 1933. Det samme skipet var med på invasjonen av Norge 9. april 1940, da under navnet Lutzow.

Litteratur

Eikill, Edvard overs. 2012. "Sagaen om Fridtjov den Frøkne" i Angrvadil. Stavanger.

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, "Fridtjov den frøkne - heidra med hakekors i 1933" http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj/?id=18438 Lest: 10.06.2014

NRK, "Kongevitjingar i Vik" http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Kongevitjingar_i_Vik Lest: 10.06.2014