Kongens by på Koningsdag - horer, hippier og handelsfolk.

I den store turen som vi velger å kalle for livet drar vi gjerne på lengre og kortere turer. I ut- og innland kan disse turene foregå og det trenger ikke være fysiske turer, men turer en tar i sitt stille sinn. I dette blogginnlegget vil jeg imidlertid skrive om mine opplevelser fra en tur jeg hadde med noen kamerater til Nederlands hovedstad, Amsterdam i perioden 24.04.2014-28.04.2014. Innlegget vil også bære preg av noe historisk bakgrunnsstoff om denne smukke by.

Jeg vil ha denne, vil du ha denne? Handel, the old fashion way
Beslutningen for å ta en tur til Amsterdam ble gjort en kveld for en stund siden. Det var en by som fascinerte meg mest av alt på grunn av byens mektige historie. Siden middelalderen var Amsterdam en del av et større handelsnettverk som utfordret det beryktede Hansaforbundet. I skandinavisk sammenheng er Hansaforbundet et interessant studium. Som følge av forbundets fotfeste i Østersjøen på 1200- og 1300-tallet og som følge av Svartedauden på midten av 1300-tallet ble Norge et interesseområde for hanseatene. De opprettet kontorer og faktorier i de norske byene Bergen, Oslo og Tønsberg. Det mest kjente kontoret var i Bergen som først ble nedlagt på midten av 1700-tallet. Nederlenderne ble en konkurrent for hanseatene i en tid hvor Hansaforbundet erfarte en nedgang.

Typisk Rembrandt å bare buse inn i et møte mellom mennesker helt uanmeldt,
her forstyrrer han noen kleshandlere. Han rakk å male situasjonsbilde da.
Syndicat og Fabric Merchants (1661-2), Rembrandt, Rijksmuseum. Foto:D.V. 

En ny handelsutvikling skjedde på slutten av middelalderen, det ble større fokus på utforskning av verden over de store havene. Nysgjerrigheten var ikke rent vitenskapelig, men økonomisk. Hvor kunne stater ekspandere utenfor Europa? Hvilke steder kunne man utnytte? I dette kappløpet fikk blant andre Nederlandene et fotfeste i Indiahavet og de fikk fort kontrollen over den viktige krydderfarten til Europa. Men dette var ikke kun et kappløp gjort av kongedømmene og statene i Europa, det var også handelsinteresser her som gjorde at store handelskompanier eks. VOC (Vereenigde Oost-Indische Compagnie) ble etablert.

En bitteliten del av den nederlandske flåten på 1600-tallet. Rijksmuseum. Foto: D.V.

Den nederlandske flåten var, som alle andre flåter på denne tiden, bygget eksklusivt av tømmer. Tømmer var med andre ord noe av det viktigste man måtte ha for å opprettholde makten over havene. Mye av tømmeret i Nederlandene var mot slutten av middelalderen hugget ned og nederlenderne måtte se utover sine grenser for import av tømmer. Blikket falt fort på Danmark-Norge og spesielt Norge. Kartografene i Nederlandene, og spesielt i Amsterdam, var blant de fremste i verden på dette tidspunktet og når en ser i hjørnet på et nederlandsk produsert kart fra 1600-tallet kan en fort skjønne at Norge var viktig for den nederlandske flåten. En vinner gjerne en eller flere tømrere med øksen i hånden og en del skog. Disse bilene ble tegnet inn for at handelsmenn og kapteiner på skipene skulle forstå hva slags varer en kunne forvente å kjøpe der. Dermed var ikke kartet bare et navigasjonshjelpemiddel, men også en pekepinn for handelsfolk.

Johannes Blaeu var en nederlandsk kartograf som blant annet tegnet kart over Norge.
Legg merke til bordene som står opplent nede i høyre billedkant.
Norvegia Regnum, ca. 1662, Johannes Blaeu.

Sterke bånd er blitt knyttet mellom Nederland og Norge opp gjennom tiden, og jeg ble inspirert til å ta turen ganske fort etter at jeg var blitt ferdig med studiene. Det er først nå at jeg har fått muligheten til det. I det følgende vil det komme et sammendrag fra disse dagene jeg var i denne fantastiske byen, med mine fantastiske venner.

Kom igjen, fortell om reisen!
I utgangspunktet skulle jeg reise ned til Amsterdam fordi jeg aldri hadde vært der før, men etterhvert som tiden gikk fant vi ut at vi hadde valgt en periode hvor byen blir malt i oransje. På lørdagen var det Kongens dag, i senere tid har jeg funnet ut at det hadde vært flere turister som hadde reist til Nederland ukene etter at vi var der. De hadde ikke fått med seg at nederlenderne hadde skiftet dag etter at dronning Beatrix abdiserte. Med andre ord, de var kommet til en fest som for lengst var ferdig. Glad jeg fikk oppleve det!

Oransje farger kan skimtes på folk som feirer Kongens dag, de andre
opplever at dagen kom som julaften på kjærringa. Foto: D.V.

Dette blogginnlegget har jeg brukt ekstra lang tid på, som følge av det har jeg derfor ha måttet konferere med turbibelen (reisedagboken) for tips om hva jeg skal skrive her. 

Inntrykkene

Fra dag en var det i det store og det hele om å finne ut hvor ting var. Som følge av det gikk mye av dagen til å gå og kikke. Jeg har skrevet at førsteinntrykkene gikk på det som veldig mange kanskje legger merke til i Amsterdam, nettopp de prostituerte og hasjrøyken som var umiskjennelig i denne byen. Jeg var overrasket over at det ikke var så mange prostituerte i rommene som de benytter seg av. Jeg har skrevet i dagboken: "Mange ledige rom og avlukk i Red Light District, men jeg tror ikke jeg skal slå meg opp i den bransjen." Som sagt, mye av dagen gikk på å kikke rundt. 

En av de mange kanalene i Amsterdam. Han ene som jeg reiste med kunne skilte
 med at han endelig har pisset i en av Amsterdams kanaler. Foto: D. V.

Den neste dagen var den store museumsdagen (en av flere): Den dagen var det Rijksmuseum og jeg kan huske at jeg også her forundret. Jeg refererer: "Møtte opp litt før 9 på Rijksmuseum, oppsiktsvekkende lite kø." Jeg var forberedt på at vi kanskje ikke kunne komme inn siden Rijksmuseum er et veldig populært museum og vi ikke hadde forhåndsbestilt billetter. Likevel, vi kom oss inn! Og det vi så var det ypperste Nederland kunne gi oss av nederlandsk historie og kunst. Mye av det som gikk igjen avspeilet nasjonens tidligere maktdominans (se gullalderen). Inne i de forskjellige værelsene kunne man se Vermeer, Rembrandt, de hadde masse våpen til framvisning i rustkammeret. Store malerier og tegninger av skip i både konvoier og kamp fra fjerne og nære strøk. En fikk virkelig inntrykk om at her var det snakk om en stor sjøfartsnasjon.

Amsterdam byarkiv. Mye større enn Bergen byarkiv.
Men de har nok noen kilder der inne som omhandler Bergen. Foto D.V.

Ellers ser jeg at jeg har skrevet at mye av dagen gikk til gåing. Sykling var ikke aktuelt for oss, jeg var nokså skeptisk i den grad det var egne lover og uskrevne regler for syklister i byen, og var det en ting jeg ikke ville var det å stresse. I tillegg til Rijksmuseum var det også marked denne dagen. Spui-markedet (uttales: Spao) er kjent for sine antikviteter og kunst. Jeg fant et trykk av byens mange segl opp gjennom historien. Jeg, den historiefrelste som jeg er, kunne ikke motstå denne lappen og kjøpe den rett og slett. De solgte bøker der også helt tilbake til 1600-tallet. Men siden de enten var på nederlandsk, tysk eller latinsk fant jeg ut at det var like greit å la det være. Har jo strengt tatt ikke plass i bokhylla lenger! Det var også tid til å stikke en tur i parken. Vi var innom en flott park ved navn Vondelpark, ikke langt unna der vi bodde.  

Et oransjebonanza!

Koningsdag, eller konges dag, markerer bursdagen til kong Willem-Alexander og denne dagen var meeeget spesiell. Oransje farger overalt, og fest i alle gater og kanaler. I gata der vi bodde var det et jazzorkester som spilte hele dagen til fest og glede for hele hurven. Jeg fant også, selvfølgelig, en kartbutikk som spesialiserte seg i gamle kart fra gullaldertiden. De reklamerte med at de også kunne bevise at det var reelle kart fra den gitte perioden det sto at de var fra. Butikken var, dessverre, stengt. Men jeg fikk tak i internettsiden deres og lurer nå på om jeg skal kjøpe et kart. Hadde vært gøy å ha et virkelig nederlandsk kart fra 1600-tallet!

Jepp! Her er det kun en farge som er tingen. Kom til å tenke på at de gamle
redningsvestene var oransje, tror ikke de tenkte på det den dagen. Foto: D.V.

Kunstnerne med deres problemer

Den nest siste dagen var vi innom Rembrandts hus. Huset hvor Rembrandt opererte i Amsterdam på 1600-tallet. Han skal ha kjøpt huset for 12 000 gylden, om jeg husker riktig, og jeg antar at det var en flatterende sum på den tiden. Han skal imidlertid ha fått pengeproblemer når, selvfølgelig, han kom i kvinneproblemer. Åpenbart måtte han kjenne litt på livet. Han ble bankerott, og flyttet ut av Amsterdam. Den siste tiden i hans liv var av en fattigslig art. Overgange fra det lekende og lyse til det dystre og mørke er lett og se i hans motiver fra denne perioden. 

Rembrandt himself. Ikke blid nå, nei! Foto: D.V.

Jeg tror at den siste dagen gikk til å være på Van Gogh museet, men jeg vet ikke om vi var der samme dag som Rembrandts hus. Uansett, van Gogh var også et museum jeg ikke kunne vært foruten. Flotte og lekende bilder, men med en dyster undertone. Det man tidligere har antatt var hans siste bilde. Kråker i en åker, hvor en angivelig kan se det stedet hvor han tok livet av seg selv, ble fort avvist av guiden som var der. For det var nylig kommet fram et nytt motiv som ikke var blitt ferdigstilt som man nå antar er det siste som van Gogh malte. Han fikk jo ikke solgt et eneste bilde om man ser bort fra det bilde som han solgte til broren sin, Theo. Han var en forstyrret sjel og han fikk aldri oppleve den betydningen han har hatt for verden i den senere tiden. Kunstnere og filmskapere lar seg inspirere av hans strøk, hans gjengjeldelse ligger i den arven verden fikk etter ham.

Turen hadde sine opp og nedturer men jeg angrer ikke på noe. Erfaringer er blitt gjort og nye drømmer er blitt skapt. Hvor går neste tur?

Den frøkne Fridtjov, en massiv statue midt i Sognefjorden

Sognefjorden er vel kanskje den fjorden i Norge som sitter dypest i den norske sjela (selv om man kan diskutere om ikke Sognefjorden konkurrerer med Hardangerfjorden på dette punktet). Det er en fjord som har mange armer inn til små tettsteder i tillegg til en heller malplassert statue av en viking. Dette blogginnlegget vil fokusere på bakgrunnen for denne statuen og opprettelsen av en slik statue på et sted som er tilsynelatende merkelig, men som i sannhet er nokså ærlig og nærmest sjarmerende. Selvfølgelig kan en spinne det helt rundt å se på dette som et nasjonalistisk inngrep i den norske naturen. Uansett, statuen står der den dag i dag, og den har vært omdiskutert opp gjennom. Men til forhistorien, hvem var nå denne Fritjov den frøkne?

Sognefjorden sett fra foten av Vikafjellet (Vik i mellomgrunnen).
Hvem ville vel ikke bo her? Foto: D.V.

Fridtjov den... frøkne? Ja, så sannelig!
Som veldig mange vikinger var Fridtjov, som tilnavnet tilsier, modig. Samtidig, som veldig mange navngitte vikinger, kan en ikke bevise for at han eksisterte. Mye av sagalitteraturen stammer fra en muntlig tradisjon som strekker seg tilbake til vikingtiden, i høymiddelalderen ble mange av disse fortellingene samlet og skrevet. ned. Senere bestilte konger også sagaer om seg selv, eks. Sverres saga og Håkon Håkonssons saga. På 1800-tallet regnet man med at disse sagaene var virkelighetstro og at de viste en historie som faktisk hadde skjedd. I dag er historikere mer skeptiske til en slik tilnærming og man heller mer mot at sagaene hadde en lignende funksjon som ridderfortellinger hadde nedover på kontinentet. Altså, de skulle være moralske pekepinner for leserne og de som var til stede når disse fortellingene ble fortalt. I tillegg hadde (og har) sagaene en stor underholdningsverdi. Selvfølgelig er det variasjoner også her, noen sagatekster har mer sannhetsgehalt enn andre, eksempelvis fikk sagaskriveren Sturla Tordsson i oppdrag å skrive sagaen om Håkon Håkonsson like etter Håkonssons død. Uansett om en saga formidler historien eller ikke så har de hatt innvirkning på samfunnet, ikke minst kan en se det igjen i Sognefjorden som viser en hyllest til fortellingen om Fritjov den Frøkne. I det følgende kommer et sammendrag av denne sagaen.

Fridtjov den frøkne var sønnen av stormannen Torstein på gården Framnes i Sognefjorden. På den andre siden av fjorden holdt kong Bele til, han hadde to sønner og en datter. Torstein og kong Bele var gode venner, men en dag dør kong Bele i sotteseng. Sønnene tar over makten og et samkongedømme blir opprettet. Torstein dør og Fridtjov arver Torsteins plikter og gården Framnes. Fridtjov er forelsket i søsteren til de nye kongene, Ingebjørg, og siden han er dyktig i det meste han gjør skaper det stor misunnelse fra kongene. En dag ber Fridtjov kongene om å få gifte seg med Ingebjørg, hvorpå kongene svarer nei. Fra den dagen bryter Fridtjov båndet med kongene, og holder seg på sin side av fjorden.

Beles Gravhaug, Thomas Fearnley, 1839.  

På Ringerike er det en annen konge, kong Ring, som får høre om denne tvisten og øyner en mulighet om å utvide sitt skattland. Han sender et bud til de to kongene i Sognefjorden om å enten betale skatt til ham eller møte ham i krig. Brødrene sender bud til Fridtjov om samle sammen hærfolkene, noe Fridtjov unnlater. Kongene reiser og møter kong Ring ved Jæren. Horden til kong Ring var for stor og forlik ble inngått. Premissene var at Ring vil gifte seg med Ingebjørg i tillegg til at han ville ha 1/3-del av deres midler.

I mellomtiden hadde Fridtjov sammen med 8 andre inntatt Baldershagen på kongsgården til brødrene for "å ha det gøy" med Ingebjørg og de andre møyene. Ingebjørg og Fridtjov inngikk en forlovelse og han reiste tilbake til Framnes før brødrene kom tilbake.

Som en straff for at Fridtjov ikke ville bistå med folk til hærferden, spekulerte de ut en plan om at Fridtjov måtte samle inn skatt fra Orknøyene. Skatten hadde ikke blitt samlet inn siden Torstein døde. Han gjorde det mot at alt han eide måtte forbli der det var uten ødeleggelser. Dette ble de enige om. Men så fort som Fridtjov seilte brant mennene til kongene ned gården Framnes og kongene ba noen seidkjerringer om å kaste en forbannelse over Fridtjov og hans menn. De gjorde slik at Fridtjov ville oppleve en ugjestmild overfart til Orknøyene. En storm som viste seg å bli lagd av en hval med to trollkjerringer sittende på ryggen skulle stoppe toktet, og de lyktes nesten. Fridtjov berget livet, men fire mann fra sitt mannskap falt over bord og druknet.

Udsigt fra Framnæs til Balestrand (Sognefjorden), Bernt Lund, 1871.

I mellomtiden hadde kong Ring giftet seg med Ingebjørg i Sogn, og etter giftermålet reiste de tilbake til Ringerike. Fridtjov ble tatt vel imot på Orknøyene. Jarlen og Torstein hadde lenge vært venner og jarlen ønsket å opprettholde vennskapet. Fridtjof overvintret på Orknøyene og reiste tilbake til Norge året etter. Da han var kommet tilbake så han at gården var nedbrent, han og mennene bestemte seg for å besøke kongene på den andre siden av fjorden og gi dem skatten. Når Fridtjov kom til kongsgården så han at kona til den ene kongen hadde ringen han hadde gitt til Ingebjørg under forlovelsen. Konklusjonen var enkel, Ingebjørg var ikke å se. Det kom til håndgemeng og kongsgården brant ned. Etter dette bestemte Fridtjov seg for å gå i viking. Kongene tok da i besittelse Fridtjovs eiendommer.

Etter tre vintre vender Fridtjov tilbake til Norge og han oppsøker kong Ring på Ringerike. Fridtjov er utkledd som en gammel mann og kong Ring blir fort fascinert av mannen. Etterhvert viser det seg at kong Ring allerede vet hvem Fridtjov er til tross for hans utkledning, og siden Fridtjov har vært en god gjest samt bidratt til mye i kongens selskap vil Ring gi ham kongsnavn. Kong Ring ligger for døden og ser at Fridtjov den frøkne er en mann som fortjener mye, han gir derfor Fridtjov tillatelse til å gifte seg med sin kone, Ingebjørg. Fridtjov sier at han gjerne tar imot dette tilbudet, men han vil ikke bli konge over Ringerike, han kan derimot gjerne bli jarl i stedet og fungere som forstander for Ringerike inntil Rings sønner blir myndige nok til å ta over styret. Dette blir fastsatt.

Kongene i Sogn får disse tidender og samler sammen en hær for å drepe Fridtjov en gang for alle. Fridtjov samler sin hær og møter dem. I slaget greier Fridtjov å slå i hjel den ene kongen og han løfter opp fredsskjoldet for å gi den andre kongen et valg om å dø eller bli herse over Sogn (gi skatt til Fridtjov). Kongen underkaster seg Fridtjov og Fridtjov tar kongsnavn over Sogn, senere blir også Hordaland underlagt Fridtjovs styre. Når sønnene til kong Ring blir myndige overlater han styret av Ringerike til dem.

Keiseren og fjorden
På 1800-tallet begynte nasjonalstatene å vokse fram i Europa. De gamle kongedømmene hvor kongen var øverste autoritet med Guds nåde måtte vike vei for at monarken satt med folkets nåde. Igjennom revolusjoner og krigføringer samlet Otto von Bismark de tyske småstatene under keiser Wilhelm av Prøysen i 1871.

Nasjonalromantikken sørget for et bakteppe som skulle legalisere disse konsolideringene i Europa. Man begynte å søke tilbake til historien og inspirasjonen falt fort på de gamle storrikene. Mange søkte inspirasjon til det gamle Germania, området nord for Romerriket. Romerne greide aldri å trenge i gjennom dette området og dette gav resonans i 1800-talls mentaliteten for mange europeere, særlig i Nord-Europa.

Norge var en del av dette germanske området og Keiser Wilhelm 2 var ofte i Norge på sightseeing. Han falt spesielt for Sognefjorden og han elsket sagaen om Fridtjov den frøkne. Resultatet ble en symbiotisk kjærlighetserklæring med en tysk vri. Han donerte en 10 1/2 meter høy statue av Fridtjov den frøkne til Vangsnes i Sognefjorden i 1913. Den kom i 12 deler fra støperiet i Hamburg og ble satt sammen i Vangsnes. Statuen skulle stå på en sokkel som var 12 meter høy, som ble skippet fra Bergen.

Keiser Wilhelm 2. av Det tyske riket. Foto: Russell & Sons ca. 1890.
Sjekk den barten!

På avdukingen var det et sted mellom 5000-10 000 tilskuere i en bygd som til vanlig huset 283 sjeler! Samtidig var keiseren selv til stede sammen med kong Haakon 7. og den tidligere statsministeren Christian Mikkelsen. Året etter er som viten kjent starten på 1. verdenskrig og fire år senere måtte den samme keiseren abdisere. Likevel kan en den dag i dag se noe av hans ettermæle i Sognefjorden.

Fridtjov den frøkne i Vangsnes i Sogn og Fjordane.
Forfatteren står i forgrunnen som gir dimensjonen. Foto: Tove Velle

Ett interessant etterskrift ang. tiden rundt 2. verdenskrig i Norge: I 1933 stevnet krysseren Deutschland inn Sognefjorden og mannskapet la ned en blomsterkrans ved foten av statuen formet som et hakekors. Dette ble rapportert til lokalavisen Sogningen som trykket det i utgaven som lå for salg 30. mai 1933. Det samme skipet var med på invasjonen av Norge 9. april 1940, da under navnet Lutzow.

Litteratur

Eikill, Edvard overs. 2012. "Sagaen om Fridtjov den Frøkne" i Angrvadil. Stavanger.

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, "Fridtjov den frøkne - heidra med hakekors i 1933" http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj/?id=18438 Lest: 10.06.2014

NRK, "Kongevitjingar i Vik" http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Kongevitjingar_i_Vik Lest: 10.06.2014